Atlas Fallen er ikke nødvendigvis et dårlig spill, det er noen gode ideer her. Hovedproblemet er at det sliter med å skille seg ut nok. 

Atlas Fallen er nye tittelen til Deck13 Interactive som sto bak The Surge og Lords of the Fallen. Her har vi en open world tittel med RPG elementer satt i en fantasy verden kalt Atlas. Atlas har i mange tusen år blitt styrt og ødelagt til ruiner. Her er man er slaven (Kalt No Name) til en ond gud kalt Theros som kontrollerer alt, og gjennom en plot twist finner du deg med krefter og som den eneste som kan redde alle slavene for å starte et opprør og ta ned Theros en gang for alle. Om det høres ut som du har hørt dette 1000 ganger tidligere, så er det fordi du har det. 

Det narrative er ikke sterkt, i det hele tatt, og selv nå en uke etter å ha fullført spillet har jeg oppsummert alt jeg klarte å huske av plottet. Alle karakterene du møter føles tomme og lette å glemme. Historien mangler gode plottvister og blir aldri fengende. Alle karakterene du møter er statiske NPCs uten noe form for personlighet og like mye karisma som en våt sokk. 

La oss snakke litt om gameplayet for dette er en av de få tingene som faktisk fungerer, på en måte, la meg forklare. Du kan bruke to våpen, ut av tre tilgjengelige, og hvert våpen har små RPG elementer med forskjellig stats som gjør at du må planlegge litt. Noe som er helt greit og også noe du har hørt før for 1000 andre bedre open world spill gjør akkurat det samme. 

Det som er interessant her er Gem systemet. Det er ca 150 forskjellige edelstener å samle på, og disse har gameplay fungerende elementer som kjempegode angrep, eller healing, eller en stat boost for karakteren din. Variasjonen er stor og måten det spiller inn på kampene er veldig moro.

En av tingene som gjorde at jeg var interessert i Atlas Fallen var løfte om store monstre man kunne slåss mot ala superbosser som ville være utfordrende og varierende å ta ned, og her failer spillet på sitt hardeste. Disse bossene er kjempeenkle, mangler variasjon og AI med få IQ poeng som gjør at de følger samme angrepsmønsteret noe som gjør at lærer du å ta ned en, har du lært å ta ned alle. Nytter ikke at de ser kule ut når kampene er såpass kjedelig, og dessverre må man beseire ganske mange for å få Edelstenene til å booste gameplayet. 

Da har vi vært nok positiv for det finnes grenser til hvor mye av spillet jeg orker å tenke på. RPG elementene er der men men veldig basic og gjør ikke mye, du får forskjellig stats av tingene dine og kan bytte de ut med ting med bedre stats (Også ting du har hørt før). 

Også kanskje det aller største problemet, spillet er dørgende kjedelig. I dagens spillsamfunn hvor vi får så mye gode open world spill, er ikke dette godt nok. Det er ikke en stor open world, men flere små open world områder som vi kan bevege oss fritt rundt i men hele verdenen er stor og tom og føles ut som noe jeg har sett i middelmådige open world spill de siste 10 årene. Spillet gir deg ingen grunn til å utforske og selv om det til tider ser pent ut, så er blir det veldig fort ensformig. Det går også i Open World fella med å ha utrolig mye bugs ved flere anledninger bare frøs fiendene fast og kunne drepes uten motstand. 

For å oppsummere prøver Atlas Fallen seg på mye, og sliter med å imponere. Det å lage open world spill i 2023 betyr at du må imponere, og det gjør ikke Atlas Fallen. Det er noen ting som kunne vært godt her om de hadde brukt litt mer tid og penger på QA og gjort spillet mer interessant. God combat og interessant gem system men mangel på variasjon i fiendene er skuffende. Det er tusenvis av ideer her som andre spill gjør bedre, men det kommer dessverre frem som ekstremt uinteressant og lett glemt i open world sjangeren.