des 22
Spill.no
Nyttårsaften er rett rundt hjørnet, og som seg hør og bør er det på tide å oppsummere året som har gått. Redaksjonen har diskutert og stemt seg frem til en liste som oppsummerer årets ti beste spill.
Vanskelig
Langt fra noen enkel jobb. I 2010 har vi for alvor opplevd at Apples telefoner og MP3-spillere har blitt seriøse spillmaskiner. Sosiale spill via plattformer som Facebook har rekruttert millioner av nye spillere, og både Sony og Microsoft kjemper om nye kunder med egne bevegelseskontrollere.
Samtidig har de mer tradisjonelle plattformene og sjangerne hatt et fantastisk år. Vi har opplevd nytenkende og kreative spill på alle plattformer, spill som har utfordret følelser og reflekser, og som har fungert som en påminnelse om hvorfor vi elsker spill. Og det har vært en svært utfordrende prosess å plukke ut bare ti spill fra alle spillene som kom i år.
Men vi klarte det til slutt. Vår kåring av de ti beste spillene i 2010 begynner på neste side. Sjekk de ut, og kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger og dine egne favoritter i kommentarfeltet under.
Lansert: 27. juli
Format: PC, Mac
Karakter: 5
Det knytter seg alltid skyhøye forventninger til spillanseringene fra perfeksjonisten Blizzard, og når «World of Warcraft»-skaperen lager en oppfølger til verdens mest populære sanntidsstrategispill, overlater de ingenting til tilfeldighetene.
Selv om «Starcraft II» på papiret fremstår som en ganske moderat oppdatering av den ti år gamle forgjengeren, er det umulig å ikke bli bergtatt når man setter seg ned med spillet. Den lekkert presenterte enspillerdelen har et spennende persongalleri, en unik atmosfære og en tullete historie som i all sitt sci-fi-svada makter å engasjere.
Men det er kampene og spillets onlinesystem som virkelig er sjela i «Starcraft II». Et omfattende rankingsystem kombinert med et gigantisk onlinecommunity gjør at det alltid er noe å lære, noen å bryne seg på, og rekorder og prestasjoner å jakte på. Det er et spill som aldri tar slutt, og selv om man neppe noen gang vil klare å komme på nivå med de koreanske ungguttene som lever og ånder for «Starcraft», er det en fryd å utfordre seg selv gang på gang.
9. Sid Meier’s Civilization V
Lansert: 24. september
Format: PC, Mac
Karakter: 6
Det finnes spill som spiser opp timer, og det finnes spill som spiser opp døgn. Sid Meiers «Civilization»-serie har alltid vært en farlig utfordrer for nattesøvnen, og i spillets femte utgave trykker det på alle de riktige knappene.
«Sid Meier’s Civilization V» er kanskje utviklet uten sjefen selv bak roret, men det er likevel et fremragende strategispill. Borte er det abstrakte rutenettet fra forgjengeren, i stedet finner spillet nå sted på et mer naturlig hexagon-kart, med lekker grafikk og helt nye strategiske valg. Et sterkt oppusset kampsystem som umuliggjør stabling av enheter gir spillet en ny strategisk dimensjon, i tillegg til at alle de tidligere aspektene som teknologitreet, samfunnsutviklingen og de antropologiske og samfunnskulturelle elementene er bevart.
Vanligvis er det et motsetningsforhold mellom lærerike og fengende spill, men «Sid Meier’s Civilization V» beviser at et spill kan være både oppbyggelig, opplysende og lærerikt samtidig som det er ekstremt fengende, variert, og en tidstyv uten like.
8. Rock Band 3
Lansert: 28. oktober
Format: PS3, Xbox 360, Wii
Karakter: 6
Det er et paradoks at musikkspillsjangeren erklæres som død og begravet samtidig med at tidenes beste musikkspill dukker opp. Selv om «Guitar Hero»-serien har kjørt plastinstrumentspilla på dynga, krysser vi fingrene for at det fantastiske «Rock Band 3» kan reise seg fra søppelhaugen som en fugl føniks.
Dette er nemlig musikkspillet fra de som fant opp hele sjangeren i vesten. Fra den spede starten i «Frequency», til instrumentlek i «Guitar Hero», og full bandopplevelse i «Rock Band». Harmonix lever og ånder for musikk, og med «Rock Band 3» leverer de tidenes mest komplette musikkspill.
Fantastisk til fest, med støtte for opptil syv spillere, men også like fengende for alle som drømmer om å lære seg et instrument. Nye og mer realistiske instrumenter gjør at ekte tromme- og gitarferdigheter nå kan trenes opp i spillet. Det er på mange måter en perfekt avslutning for Harmonix: fra lek til alvor, uten å noensinne gi slipp på rockekredibiliteten sin.
7. Heavy Rain
Lansert: 24. februar
Format: PS3
Karakter: 6
Hva er du villig til å ofre for familien din? Hvor langt vil du gå for å redde barnet ditt? David Cage stiller vanskelige spørsmål i sitt ambisiøse mesterverk, og tvinger deg som spiller til å engasjere deg i handlingen på skjermen. Mens de fleste spill har klisjefylte pappfigurer i hovedrollen, presenterer Cage oss for ekte mennesker med ekte problemer som vi faktisk bryr oss om.
Og det fungerer. Fokuset på dramatisk historiefortelling går kanskje ut over spillerens frihet, og i store deler av spillet sitter man bare og trykker på de knappene spillet ber deg trykke på, men til gjengjeld klarer den stramme regien å bygge opp et forhold mellom meg som spiller og figurene på skjermen som jeg aldri har opplevd i et spill tidligere.
At spillet har en håndfull ulike slutter, og at man kan miste hovedpersonene underveis, binder sammen en allerede hypnotiserende opplevelse. Sjelden har man opplevd et spill der valgene man tar har hatt så store konsekvenser. En helt unik spillopplevelse.
6. Assassin’s Creed: Brotherhood
Lansert: 18. november
Format: PS3, Xbox 360, PC (snart)
Karakter: 6
Det er kanskje ikke mer enn et mellomkapittel mellom «Assassin’s Creed 2» og «Assassin’s Creed 3», men det er et bevis på seriens fantastiske gjennomslagskraft og kvalitet at et sidespill som «Assassin’s Creed: Brotherhood» ender opp som et av årets aller beste spill.
Sansen for detaljene er den berømte prikken over i-en. Vi befinner oss i Roma, en by gjenskapt med en svimlende sans for detaljer og atmosfære. Det føles autentisk og riktig, og den gode stemningen ligger alltid som et tykt teppe over spillet. At utviklerne også har tatt seg tid til å legge til nye elementer – som opplæring av leiemorderassistenter og et mye mer tilfredsstillende eiendomssystem – gjør at spillet føles hakket mer tilfredsstillende enn forgjengeren.
Artig er det og at Ubisoft har laget en flerspillerdel som er noe mer enn en blåkopi av tradisjonelle deathmatch- og capture the flag-kamper. Et unikt kampoppsett der sniking og myrding står på planen gjør at flerspillerdelen føles som et inspirert og gjennomtenkt tillegg, snarere enn en obligatorisk merverdifunksjon.
5. Demon’s Souls
Lansert: 25. juni
Format: PS3
Karakter: 6
Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere, lyder et engelsk ordtak. Og det er i høyeste grad representatitvt for «Demon’s Souls», selv om du her blir sterkere av å dø. Mye. Gamle grinebitere klager ofte over at dagens spill har alt for få utfordringer, men det var inntil de prøvde det japanske actionrollespillet «Demon’s Souls».
Som en egendefinert kriger kjemper du mot onde makter som har dekket landet i tåke. Vi snakker sverd og trolldom, drager og demoner. Ved hjelp av Havoks fysikkmotor har utviklerne skapt et actionrollespill med de mest dramatiske kampene du noen gang har opplevd i et spill. Uoppmerksomhet og latskap straffer seg nådeløst, og selv den svakeste fienden kan være livsfarlig om du tar for lett på kampen. «Demon’s Souls» er et spill som tvinger deg til å være på tå hev konstant. Hver eneste korridor og hvert eneste rom må erobres med blodig presisjon og solid konsentrasjon.
Sluttresultatet er et spill som byr på en av årets mest tilfredsstillende opplevelser. Et spill som – etter en bratt lærekurve som varer i mange timer – gir deg en følelse av mestring og tilfredsstillelse som omtrent er fraværende i de fleste moderne spill.
4. Super Mario Galaxy 2
Lansert: 11. juni
Format: Nintendo Wii
Karakter: 6
Det er vanskelig å komme utenom Nintendos muntre rørlegger når året skal oppsummeres. Først og fremst fordi «Super Mario Galaxy 2» er tilnærmet et perfekt dataspill på alle måter. Det er lekent og utfordrende, kreativt og variert, og med en slags rendyrket spilleglede som andre spill kan se langt etter.
Mens «Super Mario Galaxy» revitaliserte Mario ved å plassere ham i et absurd og småpsykedelisk univers der gravitasjon og retning til en hver tid var relativt, er kanskje ikke oppfølgeren den samme overraskende revolusjonen forgjengeren var. Til gjengjeld er det et mer lekent spill: et spill som vitner om at utviklerne har klokketro på teknologien og grunnkonseptet sitt, og derfor kan leke seg fritt med utallige idéer og påfunn.
«Super Mario Galaxy 2» er nemlig et spill som vil at du skal leke med det. Og som gir deg nye leketøy og utfordringer hele tiden. En oppvisning i spilldesign fra Nintendo.
3. Red Dead Redemption
Lansert: 21. mai
Format: Xbox 360/PS3
Karakter: 6
Det finnes mange spill som lar deg leke i åpne verdener, men få verdener har vært så vakre og atmosfæriske som Rockstars gjenskaping av ville vesten. Et gigantisk område, fylt med hver eneste klisje vi kjenner fra cowboyfilmer: blodrøde solnedganger blant majestetiske klipper, pjuskete præriegress, skogkledde daler og snøkledde fjellsider. Det er lett å gå seg vill i «Red Dead Redemption»s vakre natur.
Heldigvis er det ikke bare omgivelsene som virker autentiske. Revolvermannen John Marston, et mesterverk av en hovedperson med dybde, karakter og utstråling som de fleste andre spillfigurer bare kan drømme om, står som en moralsk klippe i et samfunn som er i ferd med å kollapse på grunn av den industrielle og sosiale revolusjonen. Det er et vemodig spill, en avskjed med en svunnen tid, akkurat passe pompøst og med en solid dose Rockstar-galskap som ikke klarer å rokke ved vår stødige helt.
Enkelte spill gir deg følelsen av å ha besøkt spillets verden i virkeligheten. Når rulleteksten ruller over skjermen i «Red Dead Redemption», er det som å avslutte en reise til et magisk eventyrland. Pike’s Basin, Casa Madrugada, Armadillo og Thieves’ Landing står for meg som virkelige lokasjoner, steder jeg faktisk har besøkt og steder som har gitt meg minner for livet. Westerntiden er kanskje over for godt, men Rockstar har sørget for at vi alltid kan slenge oss i salen og oppleve en svunnen tid på nytt når vi vil.
2. Mass Effect 2
Lansert: 29. januar
Format: Xbox 360, PC
Karakter: 6
Det er få utviklere som har så godt grep på interaktive fortellinger som kanadiske Bioware. I «Mass Effect 2» fortsetter de sagaen om romfareren Shepard og hans venner. Der forgjengeren var en solid blanding av rollespill og actionspill, har «Mass Effect 2» blitt et mer rendyrket actionspill med forenklede rollespillelementer – noe som har bidratt til å gjøre spillopplevelsen mørkere og mer intens.
Det er det store og varierte persongalleriet som gjør «Mass Effect 2» til et mesterverk. Og de sporene man setter på sin ferd gjennom spillene. Det er fantastisk å se at det man gjør faktisk har reelle konsekvenser, og gjenspillingsverdien er stor.
Det hele toppes av en helt fantastisk atmosfære. «Mass Effect 2» er drømmespillet for alle med et snev av science fiction-interesse – det suger deg rett og slett inn i spillets fremtidsvisjon, og nekter å slippe taket før du har utforsket hver eneste planet i hvert eneste solsystem i galaksen.
1. Battlefield Bad Company 2
Lansert: 4. mars
Format: PS3, 360, PC
Karakter: 5
Joda, enspillerdelen i «Battlefield: Bad Company 2» er ikke noe å skryte av, men den er heller ikke årsaken til at dette er det beste spillet fra 2010. For bak majestetisk «THX» -lyd som har sørget for en bunke naboklager, og en grafikk- og fysikkmotor som vil sprenge både mann og hus til filler, sitter vi igjen med et spill som byr på noe helt spesielt over nett. Nemlig lagånd.
«Battlefield» -serien har var kjent for å oppfordre til samarbeide, men i «Battlefield: Bad Company 2» har kravet om samarbeid aldri vært mer synlig. Mye takket være spillets balanse som sørger for at man som enkeltsoldat alltid har en rekke svakheter, men som et lag med en taktikk og evne til å samarbeide, enkelt kan feie fienden av banen.
Alt dette strekker seg over en stor samling våpen, klasser og kjøretøy i omgivelser fra så å si alle verdens hjørner. Og når man begynte å gå lei, var en ny pakke med kart og spillmoduser aldri langt unna. Til prisen av 0,- kr. Og for en knapp hundrelapp har Dice og EA nå utvidet spillet til å også omfatte slagmarker, våpen og kjøretøy fra Vietnam-krigen nå rett før jul.
«Medal of Honor» ble blekt og ufokusert sammenlignet med «Bad Company 2», og heller ikke «Call of Duty: Black Ops» klarte å hamle opp med mesterverket til Dice. Begge er greie alternativ, men de når ikke «Battlefield: Bad Company 2» til knærne når det gjelder dybde, spillbarhet og forståelse for hvor gøy man kan ha det når man spiller på lag. «Battlefield: Bad Company 2» har den mest gjennomførte flerspillerdelen i noe skytespill vi har spilt, og er årets beste spill.
